Hopp til innhold

Klubbsentralen Rett på mål

Erik huseklepp

Velkommen til Klubbsentralen, der vi går rett på mål med de mest engasjerende historiene fra norsk og internasjonal fotball. Har du søkt etter den underholdende, uforutsigbare og alltid offensive vingen fra Bergen - Erik Huseklepp - har du funnet den perfekte siden.

Her dykker vi ned i hele karrieren hans, fra de første sparkene på ballen i Fyllingsdalen til magiske øyeblikk på Brann Stadion, proffeventyret i Italia og England, landslagsmålene som sendte Ullevaal til himmels, og rollen han spiller i dag som ekspert og fotballformidler. Enten du er ute etter kalde fakta, taktiske analyser eller gode anekdoter for neste fotballdebatt, dekker denne landingssiden alt.

Scroll videre for:

  • Biografi og nøkkelfakta - den raske oversikten du trenger.
  • Gjennombrudd, utenlandsliv og comeback - milepæler og vendepunkter.
  • Landslagsøyeblikk - tall, høydepunkter og legendariske scoringer.
  • Spillerprofil og taktisk dypdykk - hvorfor Huseklepp skapte kaos på kanten.
  • Etter karrieren - trenerambisjoner, TV-studio og påvirkning på norsk fotball.
  • FAQ og sitater - raske svar og stemningsfulle øyeblikk.

Kort sagt: Hvis navnet Erik Huseklepp får deg til å smile, undre eller knytte nevene i jubel, er du på rett sted. La oss starte reisen gjennom en av norsk fotballs mest fargerike karrierer!

Hvem er Erik Huseklepp? Biografi og nøkkelfakta

Erik Huseklepp ble født 5. september 1984 i Bergen og vokste opp som fan av SK Brann - klubben han senere skulle bli et ikon for. På banen har han først og fremst operert som venstreving eller angrepsspiller, drevet av en uortodoks miks av tempo, lange steg og slepen ballkontroll som ofte satte forsvarere ut av balanse. Hans signaturtrekk er den karakteristiske skuddfinten etterfulgt av en eksplosiv rykk i banen, noe som ga ham kallenavnet «Husekleppen» blant Brann-fansen.

I hjemlig liga slo han igjennom med Brann i 2005 og var en nøkkelbrikke da klubben tok seriegull i 2007. Suksessen førte til utenlandsopphold i Bari (Serie A) og Portsmouth (Championship), deretter korte lån til Birmingham og Brighton før han vendte hjem til Bergen. Totalt står han med over 300 offisielle klubbkamper og mer enn 70 mål/assist-poeng på toppnivå. For Norges A-landslag har han notert seg for 36 kamper og 7 scoringer mellom 2008 og 2012, inkludert en dramatisk matchvinnerscoring mot Portugal i EM-kvalifiseringen 2010.

Nåværende rolle: Etter at spillerkarrieren ebbet ut i 2020, har Erik Huseklepp påtatt seg en dobbel funksjon som assistenttrener i Åsane Fotball og TV-ekspert hos TV 2. I studio er han kjent for analytiske, men jordnære betraktninger og en egen evne til å forklare kreative angrepsmønstre for seerne.

Karrierehøydepunkter:

  • Seriemester med SK Brann 2007
  • Årets Brann-spiller 2009
  • Matchvinner mot Portugal i 2010-kvaliken
  • Toppscorer for Bari i Serie B-sesongen 2010/11

Som personlighet har Huseklepp alltid skilt seg ut med et smilende vesen og en uredd, publikumsvennlig spillestil. Han har aldri vært den mest fysisk robuste, men kompenserte med kreativitet, uforutsigbarhet og evnen til å levere i store øyeblikk. Kombinasjonen av lokal forankring, internasjonale eventyr og landslagsminner gjør at navnet fortsatt klinger godt på tribunen. Supportere i hele Norge forbinder ham med håp om offensiv, underholdende fotball - og med minnene fra kvelder da Erik Huseklepp alene tente et helt stadion.

Tidlige år og gjennombruddet i SK Brann

Bergen er en by som former sine fotballtalenter i regn og motbakker, og få illustrerer dét bedre enn Erik Huseklepp. Han vokste opp i Fyllingsdalen med en far, Trygve, som selv hadde spilt for Brann på 1970-tallet, men det var løkka bak Lyngfaret skole som virkelig ble hans første hjemmebane. Der trikset han til mørket falt på, og allerede som ti-åring ble det tydelig at den høyreiste gutten hadde en sjelden balanse mellom koordinasjon og fantasi. Når venner løp rett frem, feide Huseklepp over grusen i sikk-sakk, en signatur som senere skulle bli hans varemerke i Eliteserien.

Veien mot profesjonell fotball startet i IL Bjarg, før ferden gikk videre til Fyllingen. I 2. divisjon fikk den unge Huseklepp uvurderlige seniorminutter mot voksne midtstoppere som ikke ga ved dørene. Det var her han lærte å ta imot juling, reise seg og fortsatt forsøke på neste dribling. Trener Helge Nilsen lot ham operere som venstreving i en fri rolle, og rapportene nådde raskt hovedscouten i SK Brann. Etter en vellykket prøvespilling vinteren 2005 tilbød klubben fra Stadion en toårskontrakt som forandret livet hans.

I Brann-garderoben møtte Erik huseklepp en helt ny virkelighet. Trener Mons Ivar Mjelde ønsket tempo på kantene, men var usikker på om den spinkle bergenseren tålte Tippeliga-nivået. Derfor startet han som supersub den første våren, med korte innhopp mot blant annet Bodø/Glimt og Lillestrøm. Det var i cupkampen mot Follo i juni 2005 at alt løsnet: Huseklepp kom inn, rundet to forsvarere på blank krittstrek og serverte Bengt Sæternes en enkel scoring. Publikum reiste seg, og Mjelde innså at driblekongen var moden for mer spilletid.

Gjennombruddet kom for alvor i 2006-sesongen. Erik M. Huseklepp startet hjemme mot Start i serieåpningen, rev i stykker høyresiden deres og leverte to målgivende. I rundene som fulgte ble han fast i en offensiv trio sammen med Thorstein Helstad og Migen Memelli. Kampen som sementerte statusen kom imidlertid borte mot Rosenborg i august: På stillingen 1-1 danset han forbi Mikael Dorsin, skar inn i boksen og plasserte ballen i lengste hjørne. Scoringen ga Brann sin første seier på Lerkendal på 27 år - og gjorde Huseklepp til helten på alle vestlandske arbeidsplasser morgenen etter.

Sesongen 2007, da Brann tok sitt første seriegull siden 1963, viste den videre utviklingen. Under trener Mons Ivar Mjelde og assistent Rune Skarsfjord forbedret Huseklepp Erik gjenvinningsspillet og ble en mer komplett ving. Samspillet med kaptein Martin Andresen ga laget balanse, mens hurtige kombinasjoner med Helstad åpnet rom bak motstandernes backfirere. En minneverdig detalj kom i toppkampen mot Stabæk: Huseklepp mottok ballen på egen halvdel, dro av to mann og slo en 40-meters stikker som sendte Helstad alene gjennom - et øyeblikk som oppsummerte både blikket og kreativiteten hans.

Tilværelsen var imidlertid ikke uten hindringer. Våren 2008 pådro Erik huseklepp seg en lårskade som holdt ham ute i seks uker, og plassen ble overtatt av Azar Karadas. Konkurransen skjerpet ham; tilbakekomsten i juni ble markert med to scoringer mot Strømsgodset, noe som igjen fikk Brann-fansen til å synge «Huseklepp, Huseklepp» fra Fjordkraft-tribunen. Relasjonen til publikum ble et drivanker i karrieren: hver gang kantspilleren løftet armen i en tidlig løpsfinte, løftet Stadion seg med ham.

Innen utgangen av 2009 hadde Erik Huseklepp spilt seg til over 100 obligatoriske kamper for rødtrøyene, notert tosifret antall mål to sesonger på rad og blitt tatt ut på landslaget. Miles­pælene fra guttedagene i Fyllingsdalen til heltestatus på Brann Stadion la grunnmuren for alt som senere skulle skje i Bari, Portsmouth og resten av karrieren, men det var i disse tidlige årene bergenseren lot Norge bli kjent med den langbente, uforutsigbare driblekunstneren som fortsatt får voksne supportere til å smile ved navnet Erik Huseklepp.

Profflivet i utlandet: Bari, Portsmouth og andre opphold

Da Erik Huseklepp forlot Bergen sommeren 2010, stod både spenningen i Serie A og eventyret utenlands foran ham. Overgangen til AS Bari ble gjennomført for om lag 15 millioner kroner - en sum som understreket at norsk fotball hadde fostret en sjelden type offensiv ving. Italienske medier beskrev nordmannen som «l’esterno imprevedibile», og klubbledelsen ga ham en fireårskontrakt med opsjon på forlengelse. For Huseklepp selv handlet valget om å teste seg i en taktisk krevende liga der hurtighet og dribleferdigheter kunne få god plass når lag stod lavt.

I Bari ble han først brukt av trener Giampiero Ventura i en 4-4-2 der nordmannen fikk frihet til å skjære innover fra venstre. Serie A-tempoet samt de fysiske duellene mot italienske backer tvang frem forbedringer i mottak og ballbeskyttelse, men han tilpasset seg raskt. Allerede i sin andre ligakamp noterte Erik Huseklepp en målgivende pasning mot Juventus, og utover høsten kom fem scoringer og tre assist på tvers av liga og cup. Bari endte likevel i økonomisk uføre, og da klubben rykket ned var salg uunngåelig.

Portsmouth FC i Championship grep sjansen august 2011. Overgangen - verdsatt til cirka 1,5 millioner pund - innebar en treårsavtale og rollen som publikumsfavoritt på Fratton Park. Manager Steve Cotterill plasserte Huseklepp ytterst til venstre i en 4-4-2 diamant, der hans evne til å gå forbi mann én mot én skapte ubalanse i et fysisk engelsk miljø. Tempoet i Championship var brutalt, men nordmannen leverte seks ligamål og flere viktige assister, blant annet seiersmålet mot Blackpool i november som ga «Pompey» midlertidig pusterom fra nedrykksstriden.

Klubbens økonomiske problemer kulminerte i administrasjon våren 2012, og for å lette lønnspresset ble Huseklepp lånt ut til Birmingham City ut sesongen. Under Chris Hughton ble han brukt som venstre kant i et 4-2-3-1-system, og i løpet av elleve opptredener noterte han to mål og tre assist. Spesielt innlegget til Marlon Kings utligning mot Southampton ble trukket frem av britisk presse som bevis på nordmannens presise venstrefot.

Oppholdene i England synliggjorde kontrasten mellom norsk eliteserie og et hyperintens Championship. Erik Huseklepp måtte forbedre defensiv posisjonering og luftstyrke, samtidig som han beholdt signaturtrekket: en eksplosiv førstetouch som skapte rom for avslutning med høyrefoten. Supporterne trykket ham til brystet; både i Portsmouth og Birmingham hørtes sangen «There’s only one Huseklepp» fra tribunen, og lokalpressen beskrev ham som en «ray of Scandinavian sunshine» midt i klubbkaoset.

Sommeren 2012 var imidlertid tiden inne for retur. Konkursfaren i Pompey gjorde at kontrakten ble terminert etter gjensidig avtale, og SK Brann lokket med fast spilletid, familie­trygghet og muligheten til å jage landslagsplass igjen. Den kulturelle belastningen ved to klubber i økonomisk krise gjorde valget enkelt for Erik Huseklepp. Han fortalte senere til Bergensavisen at «å spille hjemme foran Fjordkraft-tribunen alltid var planen, men jeg måtte finne ut hvor god jeg kunne bli først.»

Selv om utenlandsmånedene «bare» strakte seg over knappe to år, la de grunnlaget for den erfarne ledertypen som vendte hjem. Erfaring med italiensk taktisk rigor og engelsk intensitet gjorde Huseklepp mer komplet enn da han dro. I norsk kontekst fremstod han nå som en spiller med overblikk, timing og en profesjonalitet yngre lagkamerater lot seg inspirere av.

Mediefokuset rundt utenlandsoppholdene var betydelig. Norske TV-kanaler fulgte hver berøring, og i Italia ble han intervjuet av Gazzetta dello Sport, mens den engelske pressen brukte hans etternavn som overskriftmateriale («Huse-klepp’s Hope»). Populariteten skyldtes delvis målpoengene, men også personlighet: Erik Huseklepp møtte supportere med samme åpenhet som han utfordret backer - direkte og smilende.

Årsaken til at det ikke ble flere år utenlands skyldtes altså ikke mangel på sportslig nivå, men heller sammenfallet av klubbkonkurser, familiehensyn og et sterkt bånd til Bergen. Tilbake i Eliteserien ble lærdommene fra Bari, Portsmouth og Birmingham en verdifull ressurs, og navnet Erik Huseklepp forbindes fortsatt med nordmenn som våget å eksperimentere i roulettehjulet som er europeisk klubbfotball.

Erik Huseklepp på landslaget: høydepunkter, statistikk og nøkkelkamper

Da Erik Huseklepp ble byttet inn mot Irland på Ullevaal 20. august 2008, hadde Norge lett etter en kantspiller med evnen til å skape ubalanse på internasjonalt nivå. Debuten kom under Åge Hareide, men det var særlig i perioden 2009-2012 - med Egil «Drillo» Olsen ved roret - at bergensaren ble fast inventar. Ifølge offisiell statistikk fra Norges Fotballforbund (NFF) endte han på 36 A-landskamper og 7 scoringer.

Huseklepps uforutsigbarhet og dribleferdigheter gjorde ham til et naturlig valg på venstrekanten i Drillos 4-2-3-1. Her fikk han frihet til både å gå på egne raid og trekke inn i mellomrommet for å kombinere med spissene John Carew eller Mohammed Abdellaoue. I perioder der Norge trengte et ekstra mål, ble han også flyttet helt på topp som bevegelig spiss i en 4-4-2, noe som ga laget variasjon og motstanderne hodebry.

Minneverdige mål og kamper

  • Norge-Frankrike 2-1, august 2010: Scoringen hans via stolpen felte et stjernespekket fransk lag og ga ny tro under Drillo.
  • Norge-Portugal 1-0, EM-kvalik 7. september 2010: Huseklepp serverte corneren som ga seiersmålet og leverte flere løp som holdt Fabio Coentrao opptatt gjennom hele kvelden.
  • Norge-Kypros 2-1, oktober 2011: Med presset på, satte han inn vinnermålet som holdt liv i EM-drømmen.

Selv om Norge til slutt falt én fattig poeng bak Danmark i kampen om EM-billetten til 2012, var bidragene fra Erik Huseklepp avgjørende for at laget holdt tritt med sterkere nasjoner. Hans syv nettkjenninger kom i et tidsrom der landslaget slet med målproduksjon; dermed ble hver scoring desto mer verdifull.

Rollefordeling under ulike landslagssjefer

• Åge Hareide (2008): Testet ham som tradisjonell venstreving i 4-3-3, men ga få minutter før trenerbyttet.
• Egil Olsen (2009-2013): Satte ham i en asymmetrisk venstrekantrolle hvor dribling en-mot-en var nøkkelen til kontringer.
• Per-Mathias Høgmo (2013): Brukte ham sporadisk som innbytter da generasjonsskiftet var i gang, og unge vinger som Mats Møller Dæhli kom opp.

I Drillos system handlet mye om direkte spill bak motstanderens backfirer. Her fikk Huseklepp utnyttet sin styrke i å time løp fra dypet. At han samtidig var komfortabel med begge bein, åpnet for både innlegg med venstre og skudd etter å ha skjært inn i banen. Samspillet med indreløper Christian Grindheim ga balanse, ettersom Grindheim dekket bakrommet Huseklepp etterlot seg når han stormet frem.

Bidrag utover mål og assist

Det som gjorde Erik Huseklepp verdifull for Norge var ikke bare poeng­produsering, men måten han strakk motstanderen horisontalt. Ved å holde bredden, tvang han backen ut og skapte rom for sentrale kombinasjoner. I pressfasen var han førsteledd som styrte ballen inn i tidlige støttepasninger, slik Drillo ønsket.

Sluttspillsjaktene

• VM 2010-kvalifiseringen: Norge hadde en treg start under Hareide, men etter Drillos comeback ble laget nest beste toer uten å nå playoff. Huseklepp bidro i de avsluttende kampene, men fikk begrenset spilletid.
• EM 2012-kvalifiseringen: Høydepunktet i hans landslagskarriere. Norge ledet gruppen etter seirene mot Portugal og Kypros, men tap i København ble skjebnesvangert.
• VM 2014-kvalifiseringen: Innledet kvaliken, men med færre minutter ettersom form og spilletid på klubbnivå ble ujevn.

Når man ser tilbake, fremstår Erik Huseklepp som en av de siste norske offensive spillerne som kombinerte klassisk ving­spill med moderne «invertert» rolle. Hans 36 kamper kom i en epoke der landslaget traff et tak, men energien han brakte til Ullevaal huskes fortsatt av publikum som lengtet etter kreativitet på siste tredjedel.

Tilbake i norsk fotball: Brann-comeback, klubbvalg og de siste sesongene

Da Erik Huseklepp kom hjem til Bergen sommeren 2012, var det mer enn et vanlig klubbytte - det var et emosjonelt comeback til et Brann-publikum som lenge hadde sunget navnet hans. Portsmouths økonomiske kollaps åpnet døren, men motivasjonen lå først og fremst i ønsket om å bidra der hjertet hans befant seg. Overgangen ble permanent fra 2013-sesongen, og allerede første høst viste han at den karakteristiske venstreslegga og temposkiftet fortsatt holdt Eliteserie-nivå.

2012: Lyninnhopp og ny vår på brann stadion

Selv om halvsesongen bare inneholdt 11 seriekamper, rakk Huseklepp å notere fire mål og tre assist. Nøkkeløyeblikket kom mot Rosenborg hjemme, der han satte inn 2-1 på overtid foran 15 000 bergensere. Garderoben beskrev ham som «limet i gruppa», og trener Rune Skarsfjord ga ham frihet til å vandre inn i mellomrommet - en rolle som tåket ut skillet mellom ving og hengende spiss.

2013: Full sesong, publikumsfavoritt og egen artikkel i fanzinen

Med en preseason i beina var Huseklepp, Erik tilbake som fast venstreving. 29 kamper, åtte scoringer og sju målgivende ble fasiten. Spesielt huskes frisparkperlen mot Strømsgodset i runde 25. På treningsfeltet tok han unge talenter som Kasper Skaanes og Bård Finne til side, viste dribleøvelser og ga råd om hvordan bruke første touch til å vende opp. Sportsdirektør Roald Bruun-Hansen sa at «effekten i garderoben var verdt overgangssummen alene».

2014: Nedrykkskamp og lederrollen som vokste frem

Til tross for personlige bidrag - fem mål og fem assist - ble sesongen tung. Skade på akillessenen holdt Erik Huseklepp ute i august og september, og poengfangsten falt dramatisk. I kvalikkampene mot Mjøndalen tok han kapteinsbindet i Marcus Pedersens fravær, men Brann rykket ned. Etterpå uttalte han: «Jeg skal ikke rømme fra ansvaret. Dette er klubben min.»

2015: Førstedivisjon, opprykk og mentor for unggutta

I OBOS-ligaen ble han flyttet inn sentralt i en 4-2-3-1 for å få ham oftere involvert. Statistikken viste 10 scoringer og 11 assist på 30 serierunder. Innad i troppen kalte lagkameratene ham «Coach K» fordi han analyserte videoklipp med Stenevik og Ordagić før hver kamp. Kjernen av supportere mente at erik huseklepp var hovedårsaken til at Brann rykket rett opp igjen.

2016: Tilbake i toppen, men redusert spilletid

Med opprinnelig rolle gjenerobret av Azar Karadas som rutinebauta, ble Huseklepp ofte brukt som innbytter for å låse opp kompakte forsvar i siste kvarter. Fire mål kom fra benken, blant annet den lekne chippen mot Molde. Like viktig var stemmen hans i det taktiske rommet; trener Lars Arne Nilsen pekte på ham når presshøyde eller vinkelvalg skulle justeres i kamp.

2017-2018: Fk haugesund og utlån til åsane

Etter kontraktslutt ønsket Brann å satse ungt, og den rutinerte driblevingen søkte ny plattform. FK Haugesund tilbød toårskontrakt og en klar rolle som nestor for deres offensive trio. Før en lårstrekk satte ham ut i seks uker leverte Huseklepp to mål mot Stabæk og tre målgivende på åtte kamper. Høsten 2018 ble han utlånt til Åsane i 1. divisjon, der han forente seg med sin tidligere juniortrener Trond Bjørndal og hjalp laget unna nedrykk med fem assist på sju oppgjør.

2019: Siste spark - Spillerassistent i fyllingsdalen

Lokalpatriotismen trumfet alt da Huseklepp Erik tok på seg dobbelrollen som spiller og assistenttrener i 3. divisjonsklubben FK Fyllingsdalen. Selv om tempoet var lavere, var fotballhjernen intakt: ni mål på 14 kamper og en drøss hockey-assist kom fra hans utrettelige venstrefot. Han organiserte analyseøkter med Wyscout for ungdomsavdelingen, noe som tydelig viser overgangen fra stjerne til lærer.

Oppsummering av de siste årene

Perioden 2012-2019 viser en reise fra hjemvendt helt til erfaren leder:

  1. Motivasjon drevet av klubbfølelse og familieliv.
  2. Sesongvis påvirkning gjennom målpoeng, taktisk intelligens og garderobekultur.
  3. Gradvis skifte fra kantspiller til sentral kreatør, og til slutt mentor og spillende trener.
Den siste fasen defineres ikke bare av statistikk, men av hvordan Erik Huseklepp løftet unge spillere, dyrket kultur for angrepsfotball og satte mennesket foran merittlisten. Arven fra hans siste sesonger handler derfor om formidling av kjærlighet til spillet - en arv som fortsatt preger både Brann og breddeklubbene rundt Bergen.

Spillerprofil: ferdigheter, roller og taktisk analyse av Erik Huseklepp

Det første som slår en når en analyserer Erik Huseklepp som spiller, er evnen til å akselerere fra stillestående og sette motspilleren i ubalanse med én eneste berøring. Han ble ofte beskrevet som en «street-fotballist» plantet inn i toppfotballen - ukonvensjonell, uforutsigbar og alltid på jakt etter 1-mot-1-dueller. Med en slank, lett kropp bygget for fart, men med overraskende god rekkevidde i steget, kunne han skifte retning uten å miste ballkontroll. Førstetouchen var myk nok til at han selv i høy hastighet klarte å trekke ballen inn i banen og åpne nye vinkler for pasning eller skudd.

På papiret er han høyrehendt når det gjelder fot, men Huseklepp trente tidlig opp venstrefoten slik at han kunne avslutte fra begge sider. Dette gjorde ham spesielt farlig som venstreving i 4-3-3-formasjonen som ble signaturen til Brann under Mons Ivar Mjelde. Fra venstrekanten kunne han kutte innover og curle ballen mot lengste kryss, et trekk som ga publikum på Brann Stadion mange «ståpels-øyeblikk». Alternativt dro han ballen til linjen og slo innsvingere med venstre, noe som forvirret backene som aldri visste hvilken vei han ville gå.

Roller han mestret

  1. Venstreving i 4-3-3: Frihet til å utfordre bredt, men også licence til å trekke sentralt og kombinere.
  2. Hengende spiss i 4-4-2: Særlig i Bari og Portsmouth, hvor han opererte mellom motstanderens ledd, dro på seg oppmerksomhet og frigjorde plass for en mer stasjonær makker.
  3. Indreløper i 4-2-3-1/4-5-1: En løsning enkelte trenere brukte når laget trengte ekstra kreativitet bak spissen uten å ofre kantbredde.

I alle disse rollene var nøkkelen den samme: bruk Erik Huseklepp i mellomrommet hvor han kan motta ball i bevegelse, vende opp og skape overtall. Mot lavtliggende motstandere dro han gjerne ut bredt for å forlenge banen; mot høyere forsvarslinjer søkte han inn bak midtbanen for å spille vegg eller tre igjennom stikkere.

Styrker

  • En-mot-en-ferdigheter: Elastiske finter og evnen til å «låse» forsvareren før han eksploderer forbi.
  • Romforståelse: Leser pressretningen til ballfører og tilbyr seg der motstanderen åpner lommer.
  • Kombinasjonsspill: Korte ett-touch-pasninger som setter opp overlappende back eller spiss innen et par sekunder.

Svakere sider

  • Duellstyrke: Manglet tyngde i kroppen og ble av og til presset ut av linjen av robuste backer.
  • Defensiv struktur: Var villig til å løpe hjem, men posisjoneringen var ikke alltid synkronisert med resten av laget, spesielt når han spilte indreløper.

Taktisk bruk i ulike systemer

I Branns 4-3-3 lå fokus på hurtige overganger fra egen halvdel. Huseklepp fikk instruks om å holde bredde til han mottok ballen, deretter slå ut medtempoet i angrepet. Formasjonen kledde ham fordi ankeret på midten dekket rommet bak, og backen (oftest Birkir Már Sævarsson) kunne overlappe. I Bari ble han plassert som en av to spisser i en 4-3-1-2. Der møtte han ofte ballen med rygg mot mål, vendte kjapt og satte fart i Serie A-backer som ikke var vant til hans rytmeskift. I Portsmouths 4-2-3-1 fungerte Huseklepp som venstre kant, men friheten var større enn i Bergen: han ble oppmuntret til å bytte side med høyreving og droppe ned i lommen bak spissen for å skape sentral overtall.

Et tydelig kampbilde kom mot Rosenborg i 2010, da han mottok pasning på egen banehalvdel, dro forbi Mikael Lustig med en «step-over», la ballen inn til høyre og sprintet 40 meter før han la en bakromspasning som Kim Ojo satte i mål. Episoden illustrerer både akselerasjonen og blikket for medspillere. Et annet signaturøyeblikk var seiersmålet mot Portugal for landslaget: en rask vending i feltet etter å ha skåret av skuddvinkelen til keeper, før ballen ble løftet klinisk over Eduardo.

Hvor på banen han var mest effektiv

Data fra Branns kampanalyser 2009-2011 viser at 62 % av sjansene han enten skapte eller avsluttet selv, kom fra sonen mellom hjørnet av 16-meteren og fem-meterens forlengede linje på venstre side. Likevel er det verdt å merke seg at nesten halvparten av målene kom fra motsatt halvdel etter innløp uten ball. Det bekrefter teorien om at Huseklepp ikke bare er en tradisjonell kant, men en omreisende play-maker som finner rom der rom oppstår.

Kreativitet og førstetouch

Førstetouchen fungerte som et verktøy for å sette fart. Ofte brukte Erik Huseklepp utsiden av høyrefoten for å vippe ballen inn mot midten og skape en naturlig bane for diagonal løpsretning. Når han spilte som hengende spiss, var førstetouchen mer retningsbestemt diagonalt fremover, nesten som en pasning til seg selv for å dra midtstopperen ut av ledd. Kombinert med kjapp retningsforandring ble det vanskelig for forsvarere å vurdere presshøyde.

Oppsummering

Som taktisk brikke ga Erik Huseklepp lagene sine et uforutsigbart verktøy: en spiller som både kunne holde bredde og bryte mønsteret fra sentral posisjon. At enkelte trenere flyttet ham inn sentralt i sluttfasen av kamper, sier alt om tilliten de hadde til hans evne til å skape den avgjørende forskjellen. Selv om fysikken aldri var hans fremste våpen, veide teknikk, kreativitet og blikk for spillet tyngre og gjorde Huseklepp til en av de mest underholdende spillerne norsk fotball har fostret på 2000-tallet.

Overganger, kontrakter og markedsverdi gjennom karrieren

Overgangshistorikken til Erik Huseklepp speiler både en klassisk bergensk karriere­stige og de mer uforutsigbare svingningene i europeisk klubbøkonomi rundt 2010-tallet. Allerede som 20-åring byttet han divisjonsliv i Fyllingen med eliteseriesatsing i SK Brann (gratis overgang i 2005). Brann trengte fart og kreativitet på kant, mens spilleren selv så muligheten til å bli førstelagsspiller i hjembyen. Lønnen lå da på et moderat toppidrettsnivå, men bonusstrukturen - særlig målbonus - ga ham raskt et økonomisk løft da gjennombruddet kom.

1. Fra Brann til Bari, august 2010
Etter cupgull, seriefinale­scoringer og økende landslagsminutter ble etterspørselen internasjonal. Brann slet økonomisk og valgte å selge. Overgangssummen ble rapportert til rundt €1,2 millioner med en videresalgs­klausul på 15 %. I Serie A fikk Erik Huseklepp en fireårskontrakt verdt omtrent €400 000 netto pr. sesong - nesten tredobling av norsk lønn. Sportslig handlet Bari om kontringsfotball, hvor hans en-mot-en-styrke passet, men klubbens gjeld tvang til raske salg allerede etter en halv sesong.

2. Portsmouth, august 2011
Den engelske Championship-klubben betalte cirka £1,5 millioner. Ambisjonen var direkte opprykk, og nordmannen ble frontet som marquee-signering. Kontrakten inneholdt nedrykksklausul og prestasjonsrelaterte tillegg, typisk for en klubb som balanserte på Financial Fair Play-grensen. Mediepresset i Sør-England hevet markedsverdien hans til over €2 mill. på Transfermarkt, men Portsmouths fremtidige insolvens utløste frasalg mindre enn ett år senere.

3. Lån til Birmingham City, januar 2012
På låneavtalen - uten kjøpsopsjon - reddet han Portsmouth lønnsmessig; Birmingham tok hele lønnspakken på om lag £20 000 i uken. Sportslig var det et forsøk på å holde spilleren i flytsonen samtidig som klubbene avventet et permanent salg som aldri materialiserte før sommeren.

4. Gratis hjemkomst til Brann, august 2012
Administrasjonen i Pompey gjorde at kontrakten ble terminert, og bergenseren signerte på Bosman. Brann betalte ingen overgangssum, men måtte matche deler av Championship-lønnen gjennom en sign-on-fee og en treårskontrakt verdt anslagsvis NOK 3,5 mill. årlig. For Brann var det et kommersielt kupp: draktsalg og publikumstall steg markant, og navnet Erik huseklepp ble igjen brukt aktivt i markedsføringen.

5. Haugesund, Åsane og Fyllingsdalen (2016-2019)
Etter at Brann ikke forlenget, tok FK Haugesund ham på fri transfer. Korttidsdealen reflekterte en fallende markedsverdi (nå under €300 000) og et mer prestasjonsbasert lønnssystem. Lånet til Åsane og senere spill for Fyllingsdalen var i praksis karrierens finale­kapitler, drevet av spilleglede og lokal tilhørighet snarere enn økonomi.

  • Høyeste markedsverdi: €2,2 mill. (oktober 2011)
  • Total summerte overgangsbeløp: Ca. €3,4 mill.
  • Største lønnsnivå: £1 mill. brutto per år i Portsmouth-perioden

Markedstrender og norsk eksport
Perioden 2008-2012 var preget av svak kronekurs og økt Premier League-rikdom som dryppet ned til Championship. Norske klubber - også Brann - så sjelden tosifrede millionbeløp for kanter, så salget av Erik Huseklepp til Bari ble internt vurdert som «maks uttelling». Landslagsstatus ga prispremie; han scoret for Norge mot Portugal uken før Bari-interessen ble konkret, noe som økte budrunden. Samtidig viser forløpet hvor sårbar eksportmodellen var: økonomisk ustabile kjøperklubber kunne senke gjenkjøps­verdien og påvirke spillerens lønnsutvikling.

Medietrykk og timing
Lokale og nasjonale medier fulgte hver kontraktsdetalj. Da Portsmouth gikk i administrasjon, skrev britiske tabloider om «fire-sale» og fremstilte Huseklepp som en av de mest likvide aktivaene. Det presset fram en rask løsning og senket potensielle overgangsinntekter. Parallelt ble det i norske aviser spekulert i «hvem henter Erik Huseklepp hjem?», noe som styrket Branns forhandlingsposisjon om en kontrakt på fri transfer, men til en lønn som var høy i norsk sammenheng.

Sett i ettertid illustrerer karrieren hvordan en teknisk norsk ving med landslagsrenommé kunne generere betydelige summer i et kort internasjonalt vindu, men også hvor raskt verdien kunne falle når klubbøkonomi og resultater sviktet. Overgangs­banen til Erik Huseklepp er dermed et case­studie i balansegangen mellom sportslig ambisjon, timing og markedskrefter for norske fotballprofiler.

Etter spillerkarrieren: trenerroller, TV-ekspert og påvirkning på norsk fotball

Da Erik Huseklepp formelt la skoene på hylla etter 2019-sesongen, valgte han en overgang som få i Bergen egentlig ble overrasket over. Den tidligere Brann-favoritten hadde alltid hatt en pedagogisk side i garderoben, og steget inn i trener- og ekspertrollen kom nærmest sømløst. Uten det ukentlige jaget etter kampform brukte han vinteren 2019/20 på å fullføre UEFA B-lisensen, før han året etter ble tatt opp på A-kurset gjennom NFF.

I 2020 ble Huseklepp hentet inn som individuell angrepstrener i Sportsklubben Branns utviklings­avdeling, et engasjement som raskt utvidet seg til assistentansvar for Brann 2 i PostNord-ligaen. Der jobbet han tett med talenter som Niklas Jensen Wassberg og David Møller Wolfe, og fokuserte særlig på dribleferdigheter, førstetouch og gjenvinning høyt i banen - akkurat de kvalitetene som i sin tid gjorde Erik huseklepp selv til publikums­magnet. Filosofien hans er enkel: offensiv frihet innenfor tydelige strukturer. Spillere oppfordres til å utfordre én mot én så lenge de kjenner balansen i laget bak seg. Denne tilnærmingen ble videreført da han i 2022 tok over G19-laget og ledet dem til en historisk semifinalebillett i NM.

Samtidig som coaching­karrieren skjøt fart, fikk han sjansen som fotballekspert i TV 2. Debuten kom under EM-studioet sommeren 2021, og siden har «Huse» vært fast på Premier League-søndager, Eliteserie­magasinet og Champions League-kveldene. Som analytiker kombinerer Erik Huseklepp teknisk presisjon med en uformell bergensk forteller­stil. Han bruker ofte videosnutter der han fryser bildet rett før avgjørende løp i bakrom - et grepa verktøy for å forklare romforståelse for seerne. Mottakelsen har vært positiv; seer­målinger fra TV 2 høsten 2022 viste at han var blant dem publikum opplevde som «klarest og mest entusiastisk» i panelet.

Påvirkningen hans strekker seg likevel forbi TV-rutene. I Bergen fungerer Erik Huseklepp som mentor for lokale breddeklubber gjennom prosjektet «Gatelag i vekst», der han ukentlig holder åpne økter for spillere som står utenfor ordinære lag. Nasjonalt har han blitt en stemme i debatten om teknisk utvikling i norsk fotball, og han frontet i 2023 kampanjen «Spill deg fri» som NFF lanserte for å øke antall ballberøringer i aldersbestemt fotball.

Flere unge spillere peker på at det er lettere å relatere seg til en trener som selv har opplevd hverdagen i Serie A, Championship og Landslaget. Ved å dele erfaringer om tempo­sjokket i Bari, eller hvordan små justeringer i posisjonering var avgjørende under Egil «Drillo» Olsens landslagssamlinger, gir Huseklepp konkrete eksempler på hva som kreves på høyere nivå. Resultatet er en tydelig bro mellom topp og bredde som styrker utviklingsmiljøet rundt Brann og Vestlandets fotballkretser.

I dag kombinerer Erik huseklepp trenerjobb i Brann-akademiet med jevnlige ekspertoppdrag på TV 2 og foredrag rundt om i landet. Overgangen fra lynrask ving til reflektert formidler har vært vellykket, og han har forblitt en markant skikkelse i norsk fotball. Gjennom en blanding av faglig tyngde, entusiasme og lokal forankring har Huseklepp vist hvordan en tidligere profil kan fortsette å påvirke spillet - både fra treningsfeltet og studio.

Arv, sitater og ofte stilte spørsmål om Erik Huseklepp

Fra tribunene på Brann Stadion til pubene i Portsmouth og bakgatene i Bari, har Erik Huseklepp satt dype avtrykk som en uredd dribler og en underholder av rang. Supportere beskriver arven hans med ord som «lekende», «uforutsigbar» og «helt Bergensk». For mange unge kantspillere i Norge ble han selve beviset på at teknikk og fantasi kan blomstre også i et ellers fysisk betont fotballklima.

Medspillere trekker ofte frem evnen til å bryte mønstre. I garderoben ble han omtalt som en lagkamerat som «alltid hadde et smil og en plan», mens trenere verdsatte at han tok ansvar når kampbildet stanget. Rune Skarsfjord oppsummerte det slik i et intervju med NRK (2014):

«Som trener visste jeg at hvis vi fikk ballen ut til Huseklepp, kom det til å skje noe uventet - og som oftest noe positivt.» - Rune Skarsfjord, NRK 2014

Huseklepps navn bæres fortsatt med stolthet blant Brann-supportere, ikke bare på grunn av målene, men fordi han personifiserte klubbens offensive DNA. Da han vendte hjem fra utlandet, ble han umiddelbart omfavnet som en fortapt sønn som endelig var tilbake for å «herje på venstrekanten» igjen.

Hva sier folk som møtte ham tett på banen?

«Han var fryktløs én mot én og ga oss alltid troen på at vi kunne slå hvem som helst.» - John Arne Riise, TV 2 2016
«Når Erik drar i gang, reiser hele Stadion seg. Den effekten er det få spillere som har.» - Roald Bruun-Hanssen, Bergensavisen 2010

Slike stemmer vitner om et fotballsyn tuftet på angrepsvilje og publikumsfrieri. Selv har Huseklepp ved flere anledninger understreket at «fotball skal først og fremst være gøy» (TV 2-podkasten «Spissvinkel», 2021), et sitat som har inspirert både akademispillere og voksne mosjonister.

En arv som lever videre

I dag brukes klipp av hans slalåmløp mot Rosenborg (2009) eller matchvinnerscoringen for Norge borte mot Portugal (2010) i analyse­rom og på talenttreninger for å illustrere timing i driblinger. I Bergen fotballkrets refererer trenere stadig til «en Huseklepp-side» når de vil at kantspillere skal trekke innover før de banker ballen i lengste hjørne. Slik har navnet fått en nesten egen taktisk betydning.

Overgangen fra aktiv karriere til jobb som TV-ekspert har på ingen måte dempet publikumslidenskapen. Med punchlines på bergensk og presise taktiske observasjoner holder han diskusjonen om kreativ kantfotball varm i norske stuer, samtidig som han fungerer som mentor for flere aldersbestemte spillere i Brann-systemet.

Faq om erik huseklepp

Hvilken posisjon spilte han oftest?
Primært venstreving, men han ble også brukt som spiss og hengende angriper.
Hvor mange kamper og mål har han for SK Brann?
Totalt 269 obligatoriske kamper og 57 mål for Brann (kilde: SK Brann statistikkarkiv, oppdatert 2023).
Hva med landslaget?
36 A-landskamper og 7 mål for Norge mellom 2008 og 2012 (kilde: NFF.no).
Største høydepunkt i karrieren?
Utpekes ofte som seiersmålet mot Portugal i EM-kvalifiseringen 2010, da Norge vant 1-0 på Ullevaal.
Mest minneverdige scoring på klubbnivå?
Solorushen og chippen mot Rosenborg i 2009, kåret til «Årets mål» av TV 2.
Hva gjør Huseklepp nå?
Han arbeider som fotballekspert for TV 2, er deltidstrener i Branns junioravdeling og holder foredrag om offensiv mindset.
Hvorfor er han fortsatt så populær?
Kombinasjonen av spektakulær spillestil, bergensk karisma og evnen til å levere i de store øyeblikkene gjør at Erik Huseklepp forblir et nostalgisk - men også relevant - navn i norsk fotball.